Om søket og poengsummen

Hva søket er

Datagrunnlaget er alle 267 193 innsjøer og regulerte innsjøer i NVEs Innsjødatabase, fordelt på 355 kommuner. Hver av dem har fått en poengsum fra 0 til 100, regnet ut én gang fra ni vektede ledd, og et poenggrunnlag som viser hvilke ni ledd som avgjorde nettopp den poengsummen.

Poengsummen er altså ikke en måling av fiskebestanden i det enkelte vannet. Den er en rangering: den sier hvilke vann som ligner mest på det vi vet om godt ørretvann, ut fra forhold som berggrunn, vanntemperatur, hvor lenge vannet blir liggende, og hvor uregelmessig strandlinjen er. Et vann med høy poengsum er et vann det er verdt å undersøke nærmere — ikke et vann der fangsten er garantert.

Hva søket ikke er Ikke en fangstrapport, ikke et dybdekart og ikke en vannkjemioversikt. Modellen vet ingenting om hvor mange fisk som faktisk står i vannet, hvor dyp den er, eller om det er satt ut fisk der. Den vet heller ikke om det er lov å fiske, om det finnes fiskekort å kjøpe, eller hva som er lokal regel — se Før du drar.

Slik søker du

Søket stiller ett av to spørsmål, og de to modusene svarer ulikt. Velg modus øverst i søkepanelet på kartsiden.

Vann rundt et sted

Dette er «hvilke vann bør jeg prøve her jeg er». Skriv inn et sted — by, tettsted eller innsjø — eller klikk direkte i kartet, og velg en radius. Du får en liste sortert etter poengsum, med avstand som skille når to vann har samme poengsum. Peker du på navnet i listen, flytter kartet seg dit; knappen Poenggrunnlag på samme kort åpner forklaringen uten å flytte kartet.

Ikke alle vann i tabellen kan bli treff her: søket regner bare med vann som er minst 1 ha (10 000 m²). Det er 102 481 av 267 193 — 38,4 %. Grensen finnes fordi de 164 000 vannene under en hektar ellers ville fylt listen med dammer ingen reiser til. Skriver du et stedsnavn som ikke finnes, sier søket fra om det; finnes det bare omtrentlige treff, merkes stedet som omtrentlig treff.

Områder med tette innsjøer

Dette er «hvor bør jeg reise», og svaret er ikke et vann men et område. Søket finner sirkler med mange gode vann i, og sirkelen er resultatet: den er sentrert på det vannet som har flest kvalifiserte naboer, sirklene overlapper ikke, og hvert treff oppgir antall vann, høydeintervallet, middelpoengsum og hvor mye vannflate området inneholder.

Her bestemmer du antall vann per område, radius (inntil 25 km), og hvilket høydeintervall som er interessant. Minste poengsum per innsjø er obligatorisk, fordi det er den som gjør søket gjennomsnittlig raskt nok: uten en nedre grense måtte søket telle alle vann i landet. Får du beskjed om at for mange vann kvalifiserer, er svaret å heve poengsumgrensen eller legge til et høyde- eller arealfilter.

Slik leser du tallene

Klikk på Poenggrunnlag på et resultatkort, så åpnes forklaringen. Den har fire tall øverst, og de er ikke varianter av det samme:

Poengsum: Persentilen innenfor alle vurderte vann, 0–100 med én desimal. Poengsum 92 betyr «bedre enn 92 % av vannene vi har vurdert». Det er en påstand om rangeringen, ikke om vannet, og den kan ikke leses som sannsynlighet for å få fisk. Fordi den er rundet av til én desimal, deler omtrent 134 av de beste vannene toppscoren 100,0.
Sikkerhet: Andelen av modellens vekt som bygger på verdier som faktisk er målt for dette vannet. Manglet en verdi i kilden, er den erstattet av medianen i hele populasjonen, og da teller sikkerheten ned. Sikkerhet 1,00 betyr at alle ni leddene leste målte verdier.
Indeks: Summen av de ni leddene, skalert til 0–100. Det er dette tallet søylene under summerer seg til — ikke poengsummen. Poengsummen er indeksens persentil, altså et helt annet svar på et helt annet spørsmål.
Modell: Modellversjonen som regnet ut poengsummen, og datoen den ble sluppet. En poengsum forklares alltid med den versjonen den er regnet med, også etter at en nyere modell har overtatt.

Under de fire tallene står de ni leddene, sortert etter hvor mye de bidro i dette ene vannet. Hvert ledd viser delpoenget sitt, hvor mange av sine maksimale poeng det ga, og hvilke råverdier det leste. Står en verdi som ikke målt, manglet den i kilden.

De ni leddene

Ledd	Vekt	Hva det leser
Karbonatbuffring Geologi	24 %	Kalkinnholdet i berggrunnen rundt og under vannet. Dette er det enkeltforholdet som sterkest avgjør om et norsk vann i det hele tatt kan holde ørret: det er i de kalkfattige, forsurede vannene i sør at bestander er blitt borte.
Rekrutteringspotensial Hydrologi	12 %	Hvor mange andre innsjøer vassdraget renner gjennom, og om dette er den største av dem. En ørretbestand som er knyttet til rennende vann trenger et system, ikke et enkelt vann: sammenhengende vann gir tilgang til gyteområder og gjør at bestanden kan komme tilbake etter et dårlig år.
Regulering Hydrologi	12 %	Om vannet er regulert for kraftproduksjon (2 544 av 267 193 vann). Regulering tørrlegger gytegroper og senker strandsonen, og er modellens hardeste enkelttrekk i minus. Det er likevel ikke et veto: flere av Norges beste ørretvann er regulert.
Termisk regime Klima	11 %	Årsmiddeltemperaturen i lufta. Ørret er en kaldtvannsfisk, men et vann der det står is mesteparten av året gir en svært kort vekstsesong. Optimalpunktet i datamaterialet ligger rundt 2 °C; både varmere og kaldere trekker ned.
Oppholdstid Hydrologi	10 %	Hvor lenge vannet blir liggende i innsjøen før det renner videre. Lang oppholdstid gir et stabilt, lagdelt kaldtvannssystem; et vann som skiftes ut raskt er prisgitt det som skjer i nedbørfeltet.
Kaldtvann fra snømagasin Klima	8 %	Hvor mye snø som ligger i nedbørfeltet. Et dypt snømagasin smelter sakte og holder vanntemperaturen nede utover sommeren, som er det som gjør at også lavtliggende vann holder seg innenfor ørretens temperaturområde.
Påvirkning fra nedbørfeltet Nedbørfelt	8 %	Nedbørfeltets areal delt på innsjøens areal. Store forholdstall betyr mer farget vann, mer erosjon og mer næringstilførsel; små betyr et vann som i større grad styres av sine egne prosesser.
Strandsonehabitat Habitat	8 %	Hvor uregelmessig strandlinjen er, målt som omkrets delt på omkretsen av en sirkel med samme areal. Bukter, øyer og elvedeltaer gir grunne, varme, vegetasjonsrike strandsoner — det er der insektene og yngelen er.
Størrelse Habitat	7 %	Innsjøens areal, bevisst lavt vektet: en stor innsjø er mer habitat, ikke bedre habitat. Vekten er holdt nede nettopp for at rangeringen ikke skal bli en liste over Norges største vann.

Hva modellen leste

Alle kildene under er åpne data. Dekningen er oppgitt som andel av de 267 193 vannene som hadde en verdi i kilden, per dagens innlasting.

Kilde	Bidrar med	Dekning
NVE Innsjødatabase	Selve vannene: geometri, areal, høyde, kommunetilhørighet, vassdragstilhørighet, nedbørfelt og oppholdstid — og om vannet er regulert.	100 %
MET Norway — KSS 1991–2020 (1 km rutenett)	Årsmiddeltemperatur, nedbør, største snøvanninnhold og modellert avrenning, samlet inn for hvert enkelt vann.	100 %
NGU — kalkinnhold i berggrunn	Kalkklassen i berggrunnen og hvor stor andel av berggrunnen som er kalkrik.	99,998 %
NEVINA (NVE)	Vassdragets innsjøer og størrelsesrang, nedbørfeltets areal per arealenhet innsjø, og hvor stor del av nedbørfeltet som er myr, skog, jordbruk, snaufjell, by, innsjø, bre eller leire.	82,9–98,9 %
NVE Innsjødatabase — høyde over havet	Vises på kortene og styrer høydefilteret. Brukes ikke i poengsummen, fordi høyden sier lite som temperaturen ikke allerede fanger opp.	83,2 %
Kartverket N50 og SSR	Stedsnavnene du kan søke på, og stedstypen som vises ved treffet. Basiskartet selv er Kartverket-data i OpenMapTiles-format.	—

100 % dekning er ikke det samme som full sikkerhet. Klimatallene finnes for alle vann, men for 30 % av dem (80 212 rader) traff ikke rutenettcellen selve vannet, og verdien er hentet fra nærmeste gyldige celle — i median 503 meter unna. Sikkerheten på kortet teller derfor bare ned når en verdi mangler helt; at en verdi er hentet fra nabocellen, synes ikke i tallet.

Kilder modellen ikke bruker, men som er undersøkt: Artsdatabanken og GBIF (for få registreringer med posisjon og høyde til å lære en modell av), Miljødirektoratets Vannmiljø-API (krever en gratis nøkkel, og er den mest verdifulle neste kilden fordi den har målt kjemi og fiskeregistreringer), NVE Vann-nett (økologisk tilstand) og dybdedata (finnes bare for et fåtall vann).

Hva som mangler

Elver og bekker. Tabellen har innsjøer og regulerte innsjøer, ikke rennende vann. Mange ørretvann er bare interessante fordi de har en elv eller bekk inn eller ut, og den delen av landskapet er ikke med.
Dybde. Det finnes ikke nasjonale dybdedata. Strandlinjens form er brukt som en erstatning, og den er grov.
Målt vannkjemi. pH, kalsium, fosfor og TOC finnes bare for overvåkede vann og er ikke lastet inn ennå. Berggrunnen er brukt som en indirekte pekepinn i mellomtiden.
Faktiske fiskeregistreringer. Ingen. Modellen er bygget på miljøforhold, ikke på hvor det er fanget fisk, og den er derfor ikke kalibrert mot fangst.
Navn på alle vann. Bare 51 404 av 267 193 vann (19,2 %) har navn i kilden. Vann uten navn vises som «<kommune> – vann uten navn».
Høyde på noen vann. 44 984 vann mangler høyde; de fleste av dem er dammer under en hektar. Et høydefilter utelater dem, siden ukjent høyde ikke kan sammenlignes med en grense.
Kunstig utsatt fisk og bestandsstatus. Modellen kan ikke skille et vann med selvrekrutterende bestand fra et vann som bare holdes i gang med utsetting.

Lisens og kreditering

Dataene er åpne (NLOD og CC BY), og krediteringen skal følge dem:

Vanngeometri og hydrologi: NVE Innsjødatabase og NEVINA, lisensiert under NLOD.
Berggrunn: Norges geologiske undersøkelse (NGU), NLOD.
Klima og avrenning: MET Norway (KSS), CC BY 4.0 og NLOD.

Kartflisen som vises, ligger i et Cloudflare R2-lager og dekodes av en egen tjeneste; kartstilen ber om kreditering på samme måte som over.

Før du drar

Sjekk fiskereglene lokalt. Innsjøer i samme kommune kan ha ulike regler, og høyfjellsvann har ofte egne bestemmelser om redskap, kvote og minstemål.
Du trenger fiskekort der det kreves. Kort selges av grunneierlag, statsallmenningens kortordning eller kommunen. Søket sier ikke om det finnes kort i et vann.
Allemannsretten gjelder ferdsel, ikke fiske. Du kan gå og oppholde deg i utmarka, men fiskeretten er grunneierens.
Sesong og fredningstid varierer. Den varierer mellom vann og mellom landsdeler.
Is er ikke trygg bare fordi et vann er lavtliggende. Vinterstid avgjør lokale strømforhold og innløp hvor bærekraftig isen er.

Dette er en modell, ikke en garanti Poengsummen er en rangering blant 267 193 vann ut fra åpne data. Den kan si at et vann fortjener en tur. Den kan ikke si at fisken biter, eller at det står fisk der i det hele tatt. Bruk den til å velge hvilke vann du vil undersøke — og bruk lokalkunnskap, kart og egne øyne når du er der.